Vellets historie

Det var den 29. mars 1929 driftige sjeler bestemte seg for å danne en velforening, og en komité ble nedsatt på ungdomslokalet «Solheim». I denne komiteen satt Johs. Hansen, Karl Garder, Hans Christian Brevig og Arthur Isaksen. Den 9. april ble det så holdt en konstituerende generalforsamling på bedehuset og denne datoen regnes som vellets stiftelsesdato.

På første møtet ble Son og omegn definert slik: Bekken fra Brevikbukta i nordlig retning til Solhøy, Husjordløkken, Strømbråten og Verket. Videre over Furuheim og Nedre Kolaas til Stavnesbekken. Den årlige kontingenten ble satt til 3 kroner og den første formannen ble Lars Kjørsvik. For å få noen penger i kassa, ble den første aktiviteten å arrangere en basar som ga inntekter til benker og avfallskurver i sentrum. I 1930 hadde vellet 31 betalende medlemmer – 19 fra Son og 12 fra omegn.

Etterhvert ble oppgavene mange og Son fikk gatelys, bibliotek og beplantning. En viktig sak fra vellet var å engasjere seg mot et bensin- og oljeanlegg på Sauholmen. Vellet arrangerte også fester og i 1933 arrangerte vellet en fest på Klubben for 180 soninger! I 1934 ble gensene utvidet til Bjerkebukta i nordøstlig retning, Sonsveien stasjon, nordvest via Liabråten til Labo, fjellet over Kolås og Laksa.

Viktige saker som vellet i denne perioden satte i gang var kinodrift på Son skole, venteskur på Son stasjon, stupetårn, toaletter og flåte på badestranden.

Vellets fester fortsatte med stor suksess og man engasjerte seg i 17.mai-feieringen og oppstart av Son-revyen. Under krigen ble virksomheten nedlagt, men den 29 oktober 1945 ble det nok en gang holdt styremøte og vellet gjenopptok sin gamle funksjon ved å engasjere seg i store og små saker for Son. I 1953 hadde vellet 210 medlemmer, men etter hvert ble interessen for vellet dalende, en av årsakene kan være sammenslåingen med Vestby kommune.

Vellet lå i dvale i perioden mellom 1962 og 69, men i 1969 ble en ny generalforsamling avholdt med nye arbeidsprinsipper: Vellet skulle bli en pressgruppe ovenfor kommunen, bruke lite penger selv, men påpeke forhold i Son og omegn som burde rettes på og med en klar miljøprofil. Og etter førti år ble årskontigenten forhøyet fra 3 til 5 kroner! Den nye formålsparagrafen ble følgende:

«Vellets formål er å ivareta stedets egenart og miljø samt å fremme innbyggernes fellesinteresser.»

Aktivitetene i og rundt Son begynte å stige og vellet engasjerte seg i skiftende planer for Glennetomta, branntomta ved Son torv, Minneparken, og friarealene ellers. En viktig sak var idrettsforeningens planer for Grevlingen. Vellet engasjerte seg også i motstanden mot en planlagt storflyplass i Ås og atomkraftverk ved Oslofjorden.

I 1973 ble den fremtidige utbyggingen av Son havn en viktig sak for vellet. Området rundt Son var nå i en kraftig utbyggingsfase med Deør og Store Brevik i sentrum, dette berørte også arbeidet i vellet. Med den voksende befolkning i området, ble presset mot forandringer i Son økende.

Etter år 2000 har de store sakene vært Son Havn Nord og Spa hotellet med leiligheter. I begge saker prøvde Vellet å påvirke størrelse og utforming. Vi fikk lite gjennomslag for reduksjon av prosjektene.

De siste par årene har vellet arrangert flere åpne folkemøter med fulle hus om temaer som stedsutvikling, planerarbeid for utvikling i området og  Sonskilens reguleringsplan. Inneværende år (2020) har vi ikke kunnet gjennomføre folkemøter.